|
Prøve?
Det er en kjennsgjerning at fluefiskere helst vil prøve stenger,
sneller og snører før de kjøper. Vi er jo sånn selv! Hos oss er
det en selvfølge at du prøver før du kjøper. Ta kontakt for å
avtale tid for prøving.
Kontaktinformasjon finner du
her.
|
| |
av Levi Tyriberget |
|
I dag tenkte jeg at jeg skulle ta meg en fisketur på ettermiddagen. Tanken var å reise til Malungs-vassdraget i Romedal allmenning. Men ettersom det var ganske trekkfullt ute utpå dagen og det ikke stillnet av utover mot kvelden så tenkte jeg ut et alternativt reisemål. Bjørnar og Ole hadde vært på en liten oppdagelsestur i ei lita elv i nærheten (skjønt det er mer som en bekk å regne) for noen dager siden og til min store overraskelse så prata Bjørnis på at han hadde lurt opp en harr på fire hekto! Jeg hadde nok litt bange anelser om denne Skvalagrøfta, men tenkte at det var da verd et forsøk. Tross alt så klarte jo Bjørnar å tukle opp en brukbar harr, så hvorfor skulle ikke jeg :-) Dessuten mumlet Bjørnar om at det måtte være fint føre for tsjekkisk på dette stedet, da det visstnok skulle være noen strømkanter og dyprenner med passe drag, og da kunne jeg jo få fuktet flua mi som Roy gliser litt av hver gang han ser den.
Jeg parkerte bilen og merket et lite drag av skepsis, i og med at jeg ikke er spesielt glad i å tukle med slike renner som nesten dobbler vannføringa om du slår lens ved kanten. Allikevel så det ikke helt
håpløst ut da jeg kom ned til pumpehuset som var plassert ved en liten kulp. Det så nesten litt innbydende ut. |
Foto: Levi Tyriberget
|
Kuene lå i gresset og kikket på meg fra motsatt side. Ikke hadde de sett mange slike som meg før, kanskje bare Ole og Bjørnar. Dette er nemlig ikke en plass som folk flest tenker at de bare MÅ prøve
fisken. Dermed tenkte jeg at de hadde omtrendt det samme ordet tunga som jeg; skeptisk!
|
Foto: Levi Tyriberget
|
| |
På brekket her var det visst min gode kollega fikk harren sin på ei gullhodenymfe, men jeg valgte å trasle litt lenger ned for å kikke på forholdene. Skal si det var mye busker og kratt gitt. Både positive og negative sider ved det med tanke på at jeg antakelig hadde vært blaut som ei vassku (ei skjelden ku som liker å vasse) om jeg ikke hadde berga meg i fallet ved å slå ut med armene og brøyte tørrkvister to-tre meter nedover mot elva. Stang, sekk, chestpack, armer og bein flagret rundt og bare nesetippen fikk en liten perledråpe etter et lite dypp i elva... joa, startet bra dette. Jeg var nesten optimist i forhold til at jeg kom til å overleve.
Etter et kjapt blikk til begge sider for å forsikre meg om at kuene var eneste vitner så listet jeg meg ut i vannet for så å gjøre noen sleng med tsjekkerriggen mens jeg forflyttet meg nedover. Da jeg kom
til der hvor en annen bekk renner inn i min bekk så blir jeg møtt av ei and som har planlagt å lande omtrendt der hvor jeg står. Den fant imidlertid ut at jeg antakelig hadde skumle hensikter siden den
oppfattet at jeg stod der utrustet som om jeg skulle i krigen og tok dermed en u-landing med sideflaksende oppattstigning i vasskorpa. Dette lagde nødvendigvis noen lyder og bølger av en viss dimensjon. Dermed var det jeg anså som et mulig hotspot nå degradert til et mulig notspot.
|
Foto: Levi Tyriberget
|
Litt lengre ned i elva kom jeg til et strykparti som flatet ut og elva tok en svak dreining med ei dyprenne i yttersvingen. Der hadde beveren tatt bolig og beleilig nok plassert noe tømmer og kvist på strategiske punkter. Allikevel ble jeg fristet til å slenge nymfene langs med trær og stubber for det var unektelig en plass som kunne huse fisk. Ikke noe respons å spore av den grunn. Jeg tok derfor en liten rast for å lette antrekk da jeg kjente at det rant omtrendt like mye på ryggen min som i elva. Passet samtidig på å ringe Bjørnar for å takke ham for at han hadde lurt meg ned i denne superelva. Han tok det som et kompliment og snakket enda på fisken han hadde fått. Jeg satte meg deretter tilrette for å knipse noen bilder av flua som får frem fåregliset til Roy, uten at han vil innrømme det. Han skjuler det godt og sier "hæffer itte" med den idealogiske tankegangen om at alt har livets rett? Og jeg ler.
|
Foto: Levi Tyriberget
|
"Bare et kast til" tenker jeg med en viss boktittel som inspirasjon. Jeg satt fast, men tydeligvis ikke i bunn denne gangen! Det var forsyne meg fast fisk i andre enden! Jeg tenkte med en gang at denne var jo nesten litt pen. Kanskje like stor som Bjørnar sin. Det murret litt etter noen raske sekunder da fisken foreslo at vi skulle ta en tur lengre nedover i vassdraget, men jeg bestemte meg for at jeg hadde gått langt nok og satte hardt mot hardt. Det var ikke særlig fristende å la den fare rundt i denne elva med to fluer til hengende på slep og tusen kvister å henge dem fast i. Blæh... den ville ikke være i nærheten av meg lenger, men den måtte. Jeg kjørte den på fortommen i kanskje et halvt minutt før jeg fikk overtalt den til å hvile litt i håven. Og det var da overraskelsen kom. Dævven! Den var diiiger! Åsså så feit! Jeg skrudde av korken i håvskaftet og slapp ut vekta. Brrr... 1,2 kilo! Hæ!!! Febrilsk fikk jeg kastet av
meg sekken og hentet frem igjen kameraet som nettopp var blitt pakket ned. Fikk veid den og knipset noen bilder, men jeg skulle ha fått tatt et mål syntes jeg. Fra krokfestet og fram til første stangring
på femmerstanga ble grovmålet. Det viste seg i ettertid å være ca 50 cm. Eller en halvmeter; give or take, på godt norsk.
|
Foto: Levi Tyriberget
|
Ikke helt utslitt siden jeg ikke akkurat lot den få god tid til å leke bajas, så det ble litt rare bilder.
|
Foto: Levi Tyriberget
|
Gudamei! Jeg var mållaus helt til jeg ikke var det lenger -og da ringte jeg Bjørnar igjen. Det var kanskje ikke bra for en enkel sjel å få en slikenen i trynet. Jeg hadde tross alt nettopp nesten små-kjeftet litt på makkeren min og så måtte jeg bråsnu for å motargumentere meg selv(!). Det føltes nesten som i gamledager da jeg hadde dame...
|
Foto: Levi Tyriberget
|
| Off we go! |
| |
|
